Kurv
0
kr 0,00
Info om kontinuerlig sikring
Kontinuerlig sikring sikrer deg mot det tapet som kan forekomme på dine spareavtaler som er grunnet den usystematiske risikoen. Kontinuerlig sikring kan bli brukt på spareavtaler i fond, eller på andre spareavtaler som er tilnærmet lik. Den er laget for å sikre det du kommer til å spare. Best for å sikre mot kortsiktig risiko.
Kontinuerlig sikring fungerer gjennom at det du sparer månedlig gjennom din spareavtale vil bli sikret mot den usystematiske risikoen i et bestemt tidsrom. Dette tidsrommet kalles for en sikringsperiode. Det betyr at om beløpet som ble spart en måned har minket i verdi til når sikringsperioden er over. Så vil vi dekke dette tapet som er kommet grunnet den usystematiske risikoen. Sikringsperiodene du kan velge å ha er 1 måned, 3 måneder, eller frem til du selv avslutter. Utbetaling for tap finner sted når sikringsperioden er over. Tapet vi dekker kan du selv bestemme hva du ønsker å gjøre med. Det kan f.eks. reinvesteres, eller bare brukes på en is, så er det helt opp til deg. For mer om hvordan utbetaling av tap foregår, se på punktet utbetaling av ditt tap, som du finner lenger ned på siden.
Du bestemmer selv om du vil sikre hele spareavtalen din, eller bare deler av den. Det er mulig for deg å avslutte sikringen når enn du ønsker. Kontinuerlig sikring gir mest nytte for spareavtaler som har mer risiko.
Vi ville anbefalt deg å bruke en sikringsperiode på 1- eller 3 måneder. Dette er det tre grunner for. Den ene er at premien da er mindre sammenliknet med å ha en sikringsperiode til du selv avslutter. Den andre er at du vil få mer igjen på dine investeringer av å bruke det. Dette siden du kan reinvestere det beløpet du får utbetalt ved et mulig tap, og det beløpet kan bidra til å gi deg en større avkastning i fremtiden. Dette er forklart hvordan i eksemplet under. Tredje grunnen er at det er empirisk bevist at det som er investert i lang tid (mao. flere år) vil øke i verdi, dvs. at å ha en sikringsperiode til du selv avslutter ikke er like lukrativt relativ til en sikringsperiode på 1- eller 3 måneder.
Kontinuerlig sikring kan bestilles ved at du fyller ut skjemaet for kontinuerlig sikring eller flere sikringer på bestill sikring - siden. Der er det bare å fylle ut informasjonen vi trenger så vil du bli kontaktet med et tilbud. Denne informasjonen er: hvilke verdipapirer du ønsker å sikre, hvor mye du sparer i måneden gjennom spareavtalen, hvor lang sikringsperiode du ønsker, i tillegg til basis informasjon om deg for faktura.
Om du bestemmer å endre det du sparer månedlig, enten at du øker eller minker det. Så er det bare å kontakte oss gjennom vår kundeportal om hva endringen er, så vil de tilhørende tilbakebetalinger og premier bli tilpasset dette.
Eksempel på kontinuerlig sikring: Du har en spareavtale med din bank der du sparer 5 000kr månedlig i fond. Siden denne sparingen settes inn i fond, så kan den både øke og redusere seg i verdi. Du bestemmer deg for å sikre denne spareavtalen, med en sikringsperiode på en måned. Du begynner sparingen din i januar. Grunnet den usystematiske risikoen så har det du spart i januar tapt seg med 12% til februar. Siden du er sikret så vil vi da dekke de 600kr som du har tapt, siden 12% * 5 000 = 600. Disse 600kr vil bli overført til din konto i februar. Hva du så bestemmer deg å gjøre med dette er opp til deg, men la oss si at du så bestemmer å reinvestere dette beløpet i fondet du sparer i.
I februar blir nye 5 000kr spart i fond gjennom din spareavtale. Det som ble spart i februar taper seg da ikke i verdi, dem øker derimot med 10% til mars. Det betyr at ingenting blir utbetalt gjennom sikringen siden du ikke gikk med tap.
Hvis vi da legger til det som ble spart både i januar og februar, og de 600kr som ble utbetalt som ble reinvestert i februar. Så vil vi ha 4 400kr fra januar og 5 600kr fra februar. Sammenlagt er 10 000kr investert. Verdiøkningen fra februar til mars på 10% vil ha en påvirkning på det sammenlagte beløpet som er blitt spart. Av det sammenlagte beløpet du har i mars så vil du ha en gevinst på 1 000kr grunnet verdiøkningen på 10%, siden 10 000 * 10% = 1 000kr. Som vil si at det investerte beløpet vil være på 11 000kr. Uten sikringen ville beløpet du hadde hatt i februar vært 9 400kr, siden 4 400kr + 5 000kr = 9 400kr. Beløpet ville dermed økt med 10% til mars, dvs. det har økt med 940kr, siden 9400 * 10% = 940. Din investering uten sikringen ville da vært verdt 10 340kr, sammenliknet med beløpet på 11 000kr om du hadde brukt sikringen. Denne prosessen vil kunne gjenta seg flere ganger så lenge du har sikringen, så vil det kunne være mulig å få en større gevinst med å sikre spareavtalene dine, enn å ikke gjøre det. I eksemplet er tilhørende premie som må betales for å sikre din spareavtale ikke tatt med.
Utbetalingen for tapet ditt baserer seg på hvor stor usystematisk risiko de sikrede verdipapirene har vært utsatt for i den perioden dem har vært sikret, jf. den tilhørende sikringsperioden som er valgt. Dermed baserer utbetaling for ditt tap seg på to faktorer. Ene er hvilken sikringsperiode du har, og andre er hvilken usystematisk risiko du har vært utsatt for i løpet av sikringsperioden.
Hvordan sikringsperioden påvirker utbetalingen er gjennom hvor lang sikringsperioden er. Siden det som spares hver måned sikres individuelt så betyr det at det du sparer en måned blir sikret basert på kursen når sparingen fant sted. Utbetaling baserer seg da på om kursen ved slutten av sikringsperioden til sparingen har endret seg negativt relativ til kursen når sparingen fant sted. Tapet må da være grunnet den usystematiske risikoen.
De sikringsperioder som du kan velge for dine spareavtaler er tre forskjellige sikringsperioder. Disse sikringsperiodene er på en måned, tre måneder, eller sikring frem til avslutning. Jo lengre sikring du da bestemmer deg for å velge, jo dyrere vil premien kunne være.
Eksempel: Du har en spareavtale med din bank som du ønsker å sikre. Du bestemmer deg for å bruke en sikringsperiode på en måned. Det betyr at om det beløpet du sparer i januar har tapt seg i verdi til februar. Så vil vi dekke ditt tap som er grunnet den usystematiske risikoen som har skjedd innenfor dette intervallet / sikringsperiode. Om du heller bruker en sikringsperiode på tre måneder, så betyr det at om beløpet du sparte i januar har hatt et tapt seg i verdi tre måneder senere, dvs. i april. Da vil vi dekke deg for tapet som du har blitt utsatt for i denne perioden. Om du da ønsker å ha sikringen frem til du selv avslutter den. Så vil alt du sparer månedlig bli dekket for tap den dagen du avslutter sikringen. Siden det er ingen sikringsperiode som bestemmer hvor lenge sikringen skal gjelde, så vil utbetaling først skje ved avslutningen av sikringen. Når du avslutter sikringen kan det være at du har noen måneder med sparing som har oppnådd tap, og andre som har oppnådd gevinst relativt til avslutningskursen. Vi vil da dekke de måneder med sparing der det er oppstått tap relativt til avslutningskursen som er grunnet den usystematiske risikoen.
Hvordan den usystematiske risikoen påvirker utbetalingen finner man med å se på to ting. Ene er hva som er endringen i verdipapiret, og andre er hva som er endringen i markedet som verdipapiret tilhører, altså den systematiske risikoen. Markedet som verdipapiret tilhører kan f.eks være Oslo Børs. Ved å ta endringen i verdipapiret minus endringen i markedet så finner vi ut hva den usystematiske risikoen er. Det er denne vi sikrer deg mot. Fungerer likt for enkel sikring. Viktig å forstå forskjellen på usystematisk - og systematisk risiko her.
Eksempel: vi kan si at du har en spareavtale som du har sikret. I spareavtalen sparer du 5 000kr månedlig. Det du har spart en måned gjennom spareavtalen faller i verdi med 10%. Børsen der verdipapiret er notert faller 2%. Den systematiske risikoen er da 2%. Det vil si at du har et tap på 8% er grunnet den usystematiske risikoen, siden 10%-2%=8%. Siden 8% av 5 000 er 400kr, så er det den summen du vil få utbetalt for å ha sikret verdipapiret. Om børsen der verdipapiret er notert ikke faller, så ville du fått utbetalt hele de 10%, siden det ikke er noen systematisk risiko. Om fallet i børsen hadde vært 10% eller høyere vil ingenting bli utbetalt siden fallet i verdi grunnet den systematiske risikoen i markedet er høyere enn den usystematiske risikoen.
Begge faktorene nevnt ovenfor er de som påvirker hva du vil få utbetalt.
Premieberegning og premiebetaling
Du betaler en fast månedlig premie i et år. Etter et år så vil månedlig premie igjen bli gjenberegnet. Dette sånn at premien du betaler tar for seg de risikomomentene som har endret seg i markedet. Den vil bli beregnet etter de samme prinsippene og faktorene som tidligere, evt. med flere momenter etter hvert for at optimal premie kan beregnes mer nøyaktig. Dette betyr at premien kan både bli billigere og dyrere.
Som nevnt tidligere har vi forskjellige sikringsperioder som vi tilbyr. Disse er sikringsperiode på en måned, tre måneder, eller sikring frem til avslutning. Jo lengre sikring du da bestemmer deg for å velge, jo dyrere vil premien være.
Hva som betales i premie baserer seg på flere variabler. Disse er hva tidligere kurser har vært, hva som er de forventede fremtidige kurser, sikringsperioder, samt. andre variabler.
Premien du betaler gjelder for det som er kommende sparing. Dvs. at om du betaler premie i januar, så gjelder den for det som blir spart i februar. Om du ikke betaler premien for en periode. Da vil det du sparte den tilhørende perioden ikke bli dekket av sikringen om det går med tap.